Fiskearter i Norge 2026

Lær om de viktigste fiskeartene for havfiske i Norge. Minstemål, sesonger, teknikker og tips for torsk, kveite, sei og mer.

Torsk

Gadus morhua

Torsken er Norges mest ettertraktede havfiskeart og finnes langs hele kysten. Den er spesielt kjent for skrei-sesongen i Lofoten fra januar til april, da gytemoden torsk vandrer fra Barentshavet. Torsk kan fanges hele aret, men de storste eksemplarene tas under skreisesongen. Arten lever pa bunnen til mellomdypt vann og beiter pa sild, lodde, reker og smasild.

2–15 kgVinter (des–feb)Vår (mar–mai)6 regioner

Kveite

Hippoglossus hippoglossus

Kveite er Atlanterhavets storste flatfisk og en av Norges mest ettertraktede trofefisker. Den kan bli over 200 kg og 2 meter lang, men de fleste fangstene ligger pa 10--40 kg. Kveita lever pa sandbunn og langs kanter og dyprenner, typisk pa 20--200 meters dyp. Arten er langsomt voksende og nar ikke kjonnsmodenhet for ved 10--14 ars alder, noe som gjor baerekraftig fang-og-slipp viktig for storre fisk.

5–40 kgSommer (jun–aug)Høst (sep–nov)5 regioner

Sei

Pollachius virens

Sei er en av de vanligste og mest palitelige artene langs norskekysten. Den er perfekt for nybegynnere pa grunn av aggressiv biting og villighet til a ta sluker og jigger. Seien finnes i store stimer fra overflaten til dypt vann. Ung sei (sei-mort, under 1 kg) star ofte nær overflaten i havner og fra svaberg, mens voksen sei pa 3--15 kg holder til pa dypere vann langs kysten og over undersjoeiske banker.

1–8 kgSommer (jun–aug)Høst (sep–nov)Vår (mar–mai)6 regioner

Steinbit

Anarhichas lupus

Steinbiten er en bunnlevende kaldtvannsfisk med kraftige kjever tilpasset knusing av sjoigel, krabber og skjell. Den finnes i dype, kalde farvann langs norskekysten, saerlig i Nord-Norge. Steinbit er ettertraktet for sitt faste, hvite kjott og regnes som en delikatesse. Den kan bli over 20 kg, men vanlig fangststorrelse er 2--8 kg.

2–8 kgSommer (jun–aug)Høst (sep–nov)5 regioner

Uer

Sebastes norvegicus

Uer er en dyptlevende art som finnes pa 100--500 meters dyp over steinbunn. Den er lett gjenkjennelig pa sin knallrode farge. Uer vokser svart sakte og kan bli over 50 ar gammel. Vanlig fangststorrelse er 0,5--3 kg. Pa grunn av langsom reproduksjon er bestanden sarbar for overfiske, og ansvarlig fangst er viktig.

0.5–3 kgVår (mar–mai)Sommer (jun–aug)4 regioner

Hyse

Melanogrammus aeglefinus

Hyse tilhorer torskefamilien og kjennes lett igjen pa den morke sidelinjen og det karakteristiske "tommerfingeravtrykket" bak gjellene. Den er en bunnlevende art som foretrekker sand- og mudderbunn pa 40--300 meters dyp. Hyse er en av de viktigste matfiskene i Norge og kan bli over 10 kg, men vanlig fangststorrelse er 1--4 kg.

1–4 kgVår (mar–mai)Sommer (jun–aug)Høst (sep–nov)5 regioner

Lange

Molva molva

Lange er en stor, langstrakt dypvannsfisk som finnes pa 100--400 meters dyp, ofte naer vrak og steinstrukturer. Den kan bli over 30 kg og nesten 2 meter lang. Lange er en populaer matfisk med fast, hvitt kjott og er saerlig ettertraktet blant dypvannsfiskere pa Vestlandet og i Nordland.

3–12 kgVår (mar–mai)Sommer (jun–aug)4 regioner

Lyr

Pollachius pollachius

Lyr er en naer slektning av seien, men foretrekker varmere vann og har en mer sorlig utbredelse. Den er en aktiv rovfisk som jakter smasild og brisling naer rev, tangskog og undervannsstrukturer. Lyr er populaer blant sportsfiskere pa grunn av aggressive hugg og hard kamp. Den kan bli over 12 kg, men vanlig fangststorrelse er 1--5 kg.

1–5 kgSommer (jun–aug)Høst (sep–nov)4 regioner

Breiflabb

Lophius piscatorius

Breiflabb er en bunnlevende rovfisk med enormt gap som bruker en "fiskestang" pa hodet for a lokke byttedyr. Den finnes pa 20--600 meters dyp pa sand- og mudderbunn. Breiflabb er sjelden et malsatt bytte for sportsfiskere, men fanges ofte som bifangst under bunnfiske. Halekjottet er hoyt skattet i gastronomien og sammenlignes med hummer. Den kan bli over 40 kg.

2–10 kgSommer (jun–aug)Høst (sep–nov)5 regioner

Regelverk og kvoteinformasjon er hentet fra Fiskeridirektoratets offisielle kilder. Regler kan endres — sjekk alltid gjeldende regler hos fiskeridir.no.